Kirkene er viktige kulturminner som skal bevares og brukes.  Det overordnede mål for oppvarming av kirkerom bør være å skape et optimalt oppvarmings og bevaringsmiljø - med så lavt energiforbruk som mulig.

Ved bruk av tradisjonelle varmesystemer overføres gjerne energi til luft. Varm luft stiger til taket hvor den frigjør energi i form av varme. Etter kjøling senkes luften og en ny varmekrets begynner. I kirker oppstår gjerne kondensering pga. store temperaturforskjeller mellom oppvarmet luft og kalde vindusruter. 

Ved bruk av lang-bølget infrarød, blir all massen oppvarmet av de infrarøde strålene som blir avgitt fra panelene (vegger, tak, gulv, interiør og mennesker). Denne massen/disse objektene avgir varme emittert fra panelene. Derfor blir ikke rommet oppvarmet av varmepanelet som sådan, men av energien som tilføres objektenes masse.

Det infrarøde lyset fra varmepanelene avgir strålevarme på samme måte som solen. Når strålene treffer kroppen eller andre faste legemer, omdannes energien til varme. Panelene monteres under kirkebenkene, i taket eller på vegg. Strålene kan finsiktes til områder eller gjenstander som trenger varme, mens andre områder kan forbli i ”skyggen”.

Under utvikling